Publisert: 20 November, 2017 kl.
Redigert: 20 November, 2017 kl. 21:32

Løft blikket

20
November, 2017
Skrevet av: Birgitte Hammersbøen
Husker du første gang noen virkelig så deg? Hvordan føltes det å bli sett? DU har potensialet til å være den som ser den som føler seg usynlig og lytte til den som aldri før har blitt lyttet til. Den som verdsetter en som aldri før har følt seg verdig.

Tidligere i år la NRK ut en serie som de kalte #dusåmeg. Den var små snutter av fem lærere som hadde betydd noe spesielt for fem enkeltelever, sett de som medmennesker. En nydelig serie som forteller om blant annet en lærer som så potensiale hos ei jente som bare skapte bråk i klassen, og tidligere hadde vært med og forårsaket at x-antall lærere sluttet i jobben som kontaktlærer. Denne nye læreren så at jenta bar noe, hun kunne være en ressurs, han så blant annet at hun kunne skrive godt. Men han gjorde mer enn å bare se, han fortalte henne det. I ettertid takket hun han fordi det gjorde at oppførselen og selvbildet hennes endret seg. Hun hadde noe å komme med, og ble senere en dyktig skribent med massevis av innlegg i Aftenposten.

Mennesker som ikke spør om noe, som ikke vil vite noe om interessene dine, jobben din eller deg som person, ønsker man som regel ikke møte igjen. Hvorfor?  Kanskje fordi man krymper og blir mindre i møte med den manglende interessen? En måte å se den ene på er og interessere seg.

Det skjer noe på innsiden for den ene som føler seg sett, den løftes som menneske. Det denne læreren gjorde var ikke så utrolig komplisert, men det krevde at han gikk ut av seg selv og konsentrerte seg om den andre. Ved å interessere deg for en annen kan du få den til å føle seg viktig. Hvis det er sant i de avgjørende øyeblikkene i livet, burde det også være sant i de hverdagslige øyeblikkene.

Å løfte blikket, og gi et smile, i gata eller på bussen kan bety mye for mange!

Hvordan brukte Jesus livet sitt? Han levde med et løftet blikk. Han løftet blikket sitt opp fra seg selv, og rettet det mot den som stod der foran seg. Det var mange han så, og løftet. Fiskerbrødrene Simon og Andreas som han kalte med seg som sine disipler. Det samme med Jakob og Johannes. Tolleren Levi, som Jesus kalte med seg til et annet liv, og han fulgte Jesus umiddelbart i det Jesus passerte han og sa; Kom følg meg!

Kanskje en av de jeg synes er flottest er historien om Sakkeus i Lukas 19. Da Jesus er på vei inn i Jeriko, med en stor  folkemengde rundt seg. Sakkeus var overtoller og en riking, men også en nysgjerrigper som ville se hvem Jesus var. Han klatra opp i et tre og prøvde å få utsikt derfra. Man skulle tro at Jesus kom til å bare passere han, men hva gjorde Jesus? Jo, han løftet blikket! ”I dag vil jeg ta inn i ditt hus” sier han til Sakkeus. Folket rundt murret og mente Jesus skulle til å ta inn i huset til en grådig og syndig mann, men Sakkeus stod frem og sa han ville betale tilbake det firedoblede hvis han hadde presset noen for penger. Historien ender med at Jesus sier det var kommet frelse til Sakkeus sitt hus. Den dagen forandret Jesus livet til Sakkeus for alltid, og det startet med at han løftet blikket.

“DU kan være den som ser!”

Vi er kalt til å gjøre det samme folkens! På skolen, i våre klasserom, på treninga, hjemme rundt middagsbordet, på vei til bussen og på vei hjem fra bussen. Du kan forandre liv ved å løfte blikket ditt å begynne og se! Du bærer evnen! Der ute er den ene som trenger å bli sett, lyttet til, elsket, smilt til, heiet på og forstått. Du kan være den som ser!

Det starter med å vite at du er en kulturforandrer. Hver gang du passerer et menneske på gata, så har du muligheten til å isteden for å se ned i bakken, bort på murveggen eller oppi lufta, rette blikket mot den du passerer, smile til og se den ene. Jeg skal love deg den følelsen er så utrolig mye bedre enn å se ned i mobilen og late som om du fikk en melding!