Tilbake til spørsmålene jeg helt ubevisst stilte meg selv.
- Hvordan skal jeg skrive et innlegg som imponerer og som blir lagt merke til?
- Hvordan kan jeg, som selv sliter med å prioritere tid med Gud, påvirke andre mennesker til å leve et bedre liv med Gud?

Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! – Filipperne 2, 3-5
Lenge innså jeg ikke hva Frik faktisk gjorde med meg og betydde for meg, og det tror jeg at jeg heller ikke forstår den dag i dag. Det er vanskelig å se for seg hva jeg hadde gjort uten. Både fordi det har vært kulturbyggende og gitt meg en mye større tro på Gud, men kanskje mest av alt på grunn av nettopp de relasjonene som ble skapt underveis. Det sies at det er først når du ”mister” noe du innser hvor bra det var. Men jeg har på ingen måte mistet noe som helst ved å flytte fra Frik. De relasjonene jeg fikk ved å komme på frik nesten hver fredag i flere år, de tar jeg med meg resten av livet. Og mange av de er kulturbærere, de er samtalepartnere og motiverer til at også jeg skal leve et liv i tettere relasjon med Jesus. Den kulturen og de relasjonene er det i stor grad Frik som har æren for, og det er jeg evig takknemlig for. Og uansett hva som skjer er det godt å vite at døra til Frik hjemme i Tønsberg alltid står åpen!