Publisert: 26 February, 2018 kl.
Redigert: 27 February, 2018 kl. 18:35

Gud er Gud uansett

26
Februar, 2018
Skrevet av: Maya Markussen

I niende klasse ble jeg med på Frik for første gang og det har vært avgjørende for livet mitt. Jeg startet en reise med Gud i trygge omgivelser og rammer. Jeg hadde mennesker rundt meg som fulgte meg, holdt meg ansvarlig og som brukte tid på meg.

Jeg er ikke oppvokst i et kristent hjem, og har derfor ikke alltid trodd på Gud. Jeg kom på Frik og fikk høre om Jesus som venn og frelser og det ga bare mening. Noe av det første jeg kan huske å ha lært var at man må gjøre troen til noe personlig. Det er ikke en religion, men er forhold med Jesus. Et forhold med Han som døde for oss. Jeg brukte mye tid på å lese i Bibelen og å høre på lovsang. Helt siden jeg har kalt meg kristen har den personlige tiden med Gud vært noe jeg har satt høyt.

Maya har vært en pillar i Frikmiljøet – en ekte, inkluderende, gledesspreder!

På de 5 årene jeg gikk i Frik tror jeg at jeg var på nesten alle fredagsmøtene, og høydepunktet var alltid talene. Siden dette med Jesus var ganske nytt for meg var jeg alltid opptatt av å lære så mye så mulig når jeg først var på Frik. Jeg lærte om hvem Jesus faktisk er og om hva som står i Bibelen. Det ble snakket om sunne holdninger til sex og alkohol, hvordan vi som kristne bør oppføre oss mot verden og i relasjoner. Hver fredag ble vi utrustet til det livet som kom uka etter, og til livet generelt.

I tillegg var det på Frik jeg fikk de gode vennskapene. Det er den gjengen jeg fremdeles kaller mine beste venner og som jeg bruker tid med i dag. Det var vennskap som gjorde at selv når videregående var vanskelig og fristelsene stod på rekke og rad under russetiden, hadde jeg et godt nettverk å lene meg på. Vi brukte mye tid sammen på fredagene, på Frik-turene og vi møttes masse utenom Frik.

“Hadde jeg kunne sagt noe til 14 år gamle meg så hadde det vært at jeg må stole på Gud uansett. Ikke bare når alt er flott og lett, men også når ting blir vanskelig.”

Selv om jeg har lært utrolig masse på Frik, tror jeg at det viktigste jeg har lært er at Gud er Gud uansett. 2017 har vært det beste og det verste året i livet mitt. Jeg brukte første delen av året på Hawaii på en DTS (Discipleship Training School) og lærte masse om Gud. Jeg dro dit fordi jeg ville lære mer om det jeg lærte om på Frik. Dette er noe av det beste jeg har gjort og jeg vil bare anbefale alle å sette av et sånt år til Gud. Jeg lærte så mye om hvem Gud er og at han er god og bare vil det beste for oss og at Hans vilje alltid er best.

Da jeg kom hjem fra Hawaii visste jeg ikke hva jeg skulle, men Oslo føltes riktig så da flyttet jeg dit. Jeg bodde alene, var arbeidsledig og følte meg ensom. Det var egentlig en følelse av å ikke høre hjemme. Det var like før jeg sa opp leiligheten og flyttet hjem til mamma på Tjøme. Men så var jeg i Stavanger en helg på en konferanse og da kom det en til meg og sa at jeg er på rett sted og at Gud kommer til å gi meg en familiefølelse og en hensikt. Siden jeg hadde lært om det profetiske på Frik skjønte jeg at det var Gud som snakket gjennom han og at Oslo er rett for meg. Kort tid etter dette så kom to venninner av meg og lurte på om jeg ville flytte inn med dem. Så nå bor jeg med dem, fremdeles i Oslo, og det er litt bedre.

Gud er Gud uansett og Han vet alltid best. Jeg skulle gjerne sagt at alt ble bedre med en gang jeg fikk det profetiske ordet, men sånn er det ikke. Jeg lærer fremdeles hver dag at jeg må stole på Gud med alle avgjørelser. Både når ting er lett og jeg trives sånn som på Hawaii – og når ting er vanskelig, sånn som i Oslo.

Hadde jeg kunnet sagt noe til meg selv som 14 åring så hadde det vært at jeg må stole på Gud uansett. Ikke bare når alt er flott og lett, men også når ting blir vanskelig. Og at Filipperne 4:13 ikke bare er en slags kristen YOLO-greie, men at jeg faktisk makter ALT i Ham som gjør meg sterk.